Tok meg fri fra husbygging i dag da Berit annonserte tur til Kjerringtinden. Da vi møttes i Stikkelvika var det allerede begynt å skye til og toppen var dekket av skyer. Men null vind og behagelig temperatur, så vi satset på tur. Var på forhånd spent på snøkvaliteten og skredfaren. Snøkvaliteten var topp, men så snart vi kom opp på brøytekanten hørte vi den karakteristiske "voom"-lyden når svake lag i snødekket kollapser. Dette fortsatte for omtrent hvert tiende skritt og det ble fort klart at vi ville holde oss i skogslia. Ved å grave en snøprofil fant vi et svakt lag som kollapset mellom to skarelag en halvmeter nede. Så da ble det to turer opp og ned i fantastisk pudder. Ble god tid til te og matpause. Alt i alt en fin tur i hyggelig selskap!
