Lukttinden

Etter Steikfjellet følte vi det var på tide med litt større utfordringer.  Lukttinden ble valgt og flere meldte seg på.  Ble en fin gjeng med Mette, Mona, Terje, Arne, Frode og meg.  Fint og varmt å gå opp, men en j.... vind på toppen.  Den kom fra øst og laget syke virvelvinder.  Ble bare til at jeg gikk opp på toppen og snudde og gikk et stykke ned før jeg tok av fellene.  Topphenget hadde fantastisk pudder og resten av veien skuffet heller ikke.  Litt krevende med litt gjennomslagsskare lenger ned, men de nye skia takler det meste.  Noen spektakulære fall ble det, men alle kom ned i et stykke..

Fantastisk føre under toppen

Barre å gønne på!

Litt alternativt linjevalg er ikke bestandig så lurt

Vi gikk opp inni dalen.  Føret her var krevende å kjøre ned.

Sjokolade og drikkepause for fylle energilagrene

Steikfjellet

Jeg, Arne og Mette tok en tur på Steikfjellet etter grundige studier av værprognoser.  Innlandet så best ut og litt utpå dagen var mest lovende.  Ble en kjempeflott tur i fint vær.  Kom inn litt skyer rett før vi skulle kjøre ned, så litt flatt lys ble det i starten.  Føret skuffet ikke, pudder fra topp til bunn!  Og da vi kom ned ble vi servert kaffe på ei hytte nede ved veien:-)

Hjartfjelltinden 1458 moh

Endelig ble det Hjartfjellet ved Nordvatnet.  Start ved kapellet i Sundslia.  -18 hjemme i morges i 6-tida, men fint turvær.  Sol fra skyfri himmel og null vind.  Helt fantastisk!  Arne, Mona, Håkon, Morten og selvfølgelig Pluto ble med.  Ble litt forsinka og var heldig med det.  Da var nemlig Frode Solbakken med følge kommet fram før oss, slik at vi kunne følge i ferdigtrakka spor...  Litt pudder var det, ispedd litt isskare på noen rygger.  Fin tur opp og for to i vårt turfølge var dette første tur med tungt telemarksutstyr.  Imponerende!  På toppen fant vi le for en litt kald trekk i sørveggen av tinden.  Og her varma sola godt.  Nedkjøringa var svært fin ned flanken til ca 800 moh.  Siden vi kom opp fra litt øst for Fredrikvika kom vi over noen isete rygger og siden der er nok ganske vindeksponert.  Løsningen på dette ble å kjøre ned Skredbekken.  Ja du leste riktig, Skredbekken..  Veldig stabilt føre og alle holdt litt til skikjørers venstre ned siden.  Dette innebærer ca tre kilometer trasking på isen stedet for en og en halv, men det var absolutt verdt det!  Ble belønnet med fantastisk pudder fra ca. 750 moh og ned.  Hele nedkjøringa var egentlig førsteklasses.

Tilbake ved bilen hadde jeg håpet å finne Pluto som forsvant bortover skogslia på tur opp.  Men ingen Pluto i sikte.  Kjørte en tur innover til Nymoen og speidet før jeg returnerte til Sundslia og speidet med kikkert og brukte den nye magiske hundefløyta.  Og jammen, mens jeg stod med øya klistret i kikkerten, kom han tuslende opp skispora våre.  Tror nok han har hatt et strabasiøst eventyr, for han var svært sliten og glad for å finne meg.

Først en og en halv kilometer labbing over isen

En glad gjeng på tur

Litt påfyll av mat og drikke unnagjort

Så inn i den fine gryta under toppen

Fin snø her.  Ikke lårdypt, men fint..

I solveggen, skjermet for en litt kald trekk.  Riktig koselig!

Hele den blide gjengen samlet.

Utsikt mot Nordvatnet, Sundslia og deler av Okstindan

Morten.  Brurskanken til venstre og Finnknean midt i bildet.

Mona med Jørntinden og Kongsdalen i bakgrunnen

Håkon gleder seg til å prøve nyskiene

Morten straks klar til nedkjøringa

Mona ser an snøen videre ned