Kitekurs

Endelig var det tid for å holde kitekurs i regi av fjellsportgruppa.  Jeg og Terje stilte som instruktører og Marius og Ola Johan stilte som prøvekaniner.  Været var fantastisk med sol fra skyfri himmel, men det var knapt et vindpust.  Etter noe teori var det på tide å prøve å få kitene i lufta og det gikk akkurat.  I så lite vind er det krevende å greie å fly kitene, men vi hadde flinke elever, så det gikk fint.  På slutten ble det tilogmed med ski på føttene, men det var vel langt unna ekstremsport...   Jan dukket også opp med monsterkiten og Terje fikk seg noen runder med den på snowboard.

Skardhaugen

Siden de tilreisende hadde et tog de skulle nå i dag, ble det en kort tur i nærområdet.  Gårsdagens påskefeiring hadde vel også satt sitt preg på deltagerene.  Skardhaugen er en enkel, men overraskende fin tur som fint kan gjøres på en ettermiddag.   I dag ble også Henry med på tur så da var vi 6 glade skikjørere.  T-skjortevær i dag og faktisk ikke mulig å kjøre ned med jakke..  Sløsjen var, om mulig, enda bedre enn i går.  Været ser ut til å bli dårligere nå, men for en sliten kropp gjør det ingenting.  Må vel si at det var full klaff med årets påske!  Skisesongen er imidlertid ikke over ennå...

Steikfjellet

Dagens turmål ble valgt fordi ingen av oss hadde vært der før.. og at utsikten mot Okstindan er fantastisk.  Det viste seg også at nedkjøringen var fantastisk.  Turgjengen var den samme som i går og tuværet var upåklagelig - t-skjorte og åpne bukseben for å prøve å unngå overopphetning.  Kun på toppen blåste det litt.  Vi tok oss god tid til nyte den fine dagen og hadde lang lunsjpause.  Det ble også anledning til å bli kjent med førstehjelpssakene i forbindelse med vannblemmer.  Men ingen lot seg stoppe av sånne bagateller...  På toppen hadde vi en ganske lang pause for å riktig ta inn den storslåtte naturen.  Nedkjøringen foregikk i fantastisk sløsj uten noen som helst overraskelser.  Det var en særdeles fornøyd gjeng som satte seg inn i bilene med kurs for fantastisk mat og drikke etter turen..

Lukttinden

Dagens blide turgjeng:  Mari, Sebastian, Kjersti og Connie

Pause etter verste oppstigningen

På toppen..

Alle er hoppende glade!

Etter et par nattskift og øsende regn så det lovende ut for topptur igjen.  Med flere tilreisende for å nyte fantastiske Helgeland, var vi hele fem stykker på tur i dag.  Og Østerrike og Tyskland var også representert.  Passet fint da at sola fant det for godt å titte frem.  Ble faktisk etterhvert helt skyfritt og med null vind på toppen kan man ikke klage.  Nedkjøringa var også flott med fin tørrsnø øverst og sløsj lenger ned.  Noen av oss valgte imidlertid å sette fra oss skiene et stykke ned pga isete føre der vi gikk opp.  Men litt lenger øst, skjermet for vinden lå godsakene..  Tabbe - men det la ikke noe demper på stemninga.  Fantastisk tur med en fantastisk gjeng!

Kjerringtinden

Startpunktet i Stikkelvika

Mari smiler om kapp med sola.  Kjerringtinden lokker i bakgrunnen.

På vei opp i påskesola.  Røsvassholmen og Hatten i bakgrunnen.

Naturen hadde laget futuristiske kunstverk til ære for oss...

Utsikt fra toppen bort til Geittinden som er ganske nøyaktig 161 meter høyere enn Kjerringtindens 1395moh

Plutselig en dag med finvær og jeg og Mari avgårde.  I dag var Kjerringtinden målet.  Faktisk var det kommet noe pudder de siste dagene, så det var høye forventninger helt til vi kom til Tustervatnet.  Der blåste det nemlig ganske mye, så en trengte ikke akkurat å være rakettforsker for å forstå at pudderet ikke hadde fått ligge i fred.  Men da vi begynte å gå var det faktisk vindstille og ikke før vi kom opp til 900 meter merket vi noe til vinden.  Og noen fine flanker med flott snø var det også!  Oppe på ryggen var det sevfølgelig avblåst og isete så det ble til at vi satte fra oss skiene etpar hundre høydemeter under toppen og gikk til fots den siste biten.  Ble også tid til litt fotografering av fantastiske isskulpturer dannet av nedbør og vind.  På selve toppen blåste det veldig friskt, så det ble bare en kort pause før vi trasket ned til skiene igjen.  Og nedkjøringen skuffet ikke!  Bare et lite parti øverst med isskare, ellers fin snø.  Dog noe sugende føre helt nederst etter at sola hadde varmet på nysnøen.  Kongetur!

Jørntinden via nordvestsida

Det var meldt kanonvær i dag, så jeg og Mari var på hugget og utnytta kvelden til en tur på Jørntinden.  Når vi steg ut av bilen regnet det. @#*..  Men innimellom kom sola fram, så tross litt tunge ben la vi avgårde.  Sløsj og litt råtten snø nederst og i eksponerte lier der sola hadde tatt.  Øverst i renna ganske hardt føre.  Og selvfølgelig, min faste følgesvenn hele denne skisesongen, det flate lyset..  Men til tross for dette ble det en kanontur og ei fin nedkjøring.  Varmt vær, nesten helt vindstille, våryre ryper rundtomkring og faktisk av og til noen snøfnugg på toppen.   Hadde vi bare fått noen fine dager i påsken...

Sløsj!

Også vegvesenet får utfordringer med den plutselige våren.  Hele isen skulle ned, men de var heldigvis snille og lot meg passere..

Noen har jammen satt opp en mast på toppen!

Selvportrett har alltid sin egen stil..

Nedkjøringen i nydelig sløsj langs løypa opp for å kunne ane konturene av terrenget..

Skulle egentlig jobbe i kveld, men da det skar seg :-), og regnet tok en pause utnyttet jeg anledningen til en kjapp solotur opp på Steinlikammen.  Skikkelig vårfølelse nederst, med åpne bekker og vann overalt. Til og med et rypepar som drev og hadde seg på en barflekk...   Vel, jeg liker nå bedre skikkelig vinter, men sløsj er også bra.  Litt krevende kjøring øverst, men så var det bare å cruise nedover.  På slutten litt sugende føre; på tide å leite fram siliconsprayen nå.   Kanonsol når jeg dro hjemmefra, men det skyet over og ble plagsomt flatt lys før jeg var oppe.  Ser ut som nedbørsfrontene driver køkjøring over Helgeland nå.  En må sannelig være på hugget for å få seg en tur.

Skardhaugen

Mari på toppen. Skyene indikerer dessverre en innkommende nedbørsfront.

Lenge leve vinteren!!

Happy face!

Frøken telemark drar på..

Kanonforholdene som har vært de siste dagene måtte utnyttes før regnet kom.  Så da ble det nok en tur på meg og Mari.  Kan opplyse om at det er brøytet opp til parkeringsplassen, altså ingen grunn til å parkere på snuplassen nedenfor gården...  Gledelig var det også å se flere spor etter folk med breie ski, og ikke minst greit å slippe å tråkke spor selv!  Onsdagens canadapudder lå ennå og selv om det var noen spor, var det rikelig å ta av.  Fantastisk flott tur!  Nå er nok føret ødelagt for denne gangen, så da er det vel bare tung medisinering med antidepressiva som nytter.. ;-)